Litt dødt her for tiden... Som Bjørn Inge sa så fint, kanskje fordi den har handlet om livet "i nord"?
Nå er jeg i alle fall i Bergen. Og det jo mer sør-vest. I Norge.
De siste dagene har jeg tenkt en del på det at Jesus er veldig tydelig på hvem han er. Han vet det veldig godt selv. For eksempel disse versene fra Johannesevangeliet (kap 14 vers 10-11): Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Klarer vi å være så sikre på hvem vi er? For å ta meg selv som eksempel, så er det ikke bare bare å få høre nesten hver dag at jeg umulig kan komme fra Nord-Norge. Er det rart jeg blir usikker på hvem jeg er?
Er du sikker på hvem du er?