Kommunikasjonssvikt

På butikken i dag spurte han gutten som satt i kassen på rema om jeg skulle ha en pose.

Det skulle jeg jo ikke, for jeg hadde tatt med meg sekk. Så jeg rista svakt på hodet og mumla 'nei' litt sånn forsiktig.

Pinlig stillhet.

- Hæ?

- Hva?

- Jeg hørte ikke hva du sa...

- Hva?

- Om du skal ha en pose?

- Nei...

Det enkle er ikke alltid det beste...

Bibelgruppe

Jeg gjør som Lillian...

Er så glad for å være i Bergen! Her har jeg mange av mine beste venner, og jeg er så heldig også å få være sammen med noen av de en gang i uka og be sammen. I den anledning, hvis du har bønneemner kan du putte de inn her.

Å be er å snakke med Gud om det vi bærer i hjertene våre. Vi kan be alene eller sammen med andre. Vi kan be over alt.

Gud er mer interessert i høre våre bønner enn vi er i å be de.

Strikkeproblem

Hva gjør en når en gjerne skulle rekke opp en del av en genser som liksom er inni strikketøyet? Dvs jeg har strikka en del (ca 30 cm) og så 10 cm feil, og så 10 cm mønsterstrikk igjen. Finnes det en smart måte å gjøre det på? Er liksom irritert på meg selv, og vet at hvis jeg ikke gjør noe med det, så blir jeg gående å irritere meg over det også når jeg er ferdig med genseren.... Æsj.

Klinikktøy

I dag prøvde vi klær til å ha når vi begynner med pre-klinisk i mai eller noe sånt. Det var gøy!

Merker jeg er heldig som har så mye å se fram til! Gud er god!

Bots-og bededag

Er ikke det nitrist - at den dagen jeg fyller 21 år er det bots- og bededag med skikkelig mollstemning og dyster tale i kirka!

Heldigvis er Gud full av nåde:)

Identitet

Litt dødt her for tiden... Som Bjørn Inge sa så fint, kanskje fordi den har handlet om livet "i nord"?

Nå er jeg i alle fall i Bergen. Og det jo mer sør-vest. I Norge.

De siste dagene har jeg tenkt en del på det at Jesus er veldig tydelig på hvem han er. Han vet det veldig godt selv. For eksempel disse versene fra Johannesevangeliet (kap 14 vers 10-11): Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Klarer vi å være så sikre på hvem vi er? For å ta meg selv som eksempel, så er det ikke bare bare å få høre nesten hver dag at jeg umulig kan komme fra Nord-Norge. Er det rart jeg blir usikker på hvem jeg er?

Er du sikker på hvem du er?